Som seg hør og bør etter å ha vokst opp på tjukkeste Toten, så var min alkohol-debut så klart i form av lokal hjemmebrent, utblandet med varmt vann, litt te og litt sukker. 

Var det ikke mer revegift igjen i bakepulverboksen, så måtte vel folk ty til annen skyts for å jakte denne slu krabaten med rødlig pels og hvit haletipp.

I 1920 holdt en ivrig husbonde fra Levang, rett utenfor Kragerø, på å ta livet av hele familien på fem ved å lagre revegifta si i en boks merket «Royal bakepulver».

Det var slettes ikke bare appelsiner som var sesongvare, og lite tilgjengelig, i 1920. Fersken, plommer og nektariner tenker vi vel ikke på som særlig eksotisk i dag, siden vi har disse tilgjengelig i butikken året igjennom. 

Den 3. desember 1900 var folk satt i sving over hele landet. Da var det nemlig klart for nok en offisiell folketelling, og alle skulle med. Slumpet du å være på overnattingsbesøk natt til 3. desember i år 1900, ja så endte du med å bli registrert for evig og alltid bosatt på den bopelen dette året.

Telegrammer var ikke alltid like lett å tyde for 100 år siden, da disse stort sett kom vis særdeles skurrete og ustabile telefonforbindelser. Noen ganger var man også prisgitt at vedkommende i den andre enden skjønte budskapet, og det var åpenbart heller ikke alltid så lett.

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, heter det seg. Det vi i dag tar for gitt, var før i tiden ofte noe å lengte etter. Slik som en enkel ting som appelsiner.

I dag fortsetter vi med norske oppfinnelser og farkoster. Hans Clarin Mustad, sønn av selveste Hans Mustad, var en av de første som kjøpte og kjørte bil i Norge, og interessen gjorde også at han selv involverte seg i bransjen.