Forrige helg skulle det ha vært Kristin og Håkon leker på Vingar, men det dårlige vinterværet ødela for arrangementet. En aktivitet som ikke er væravhengig er teater, og eldstejenta er ivrig med i «Henrik Wergelands minne» - et teaterlag på Fåberg.
What could have been? For hundre år siden sprakk nyheten i dagsavisene om at Stortinget etter en avstemming hadde landet på området rundt gamle Blindern gård på Nordre Aker som base for en ny Universitetscampus i Kristiania.
I dag holder vi oss til de siste dagers tematikk: brennevin og 5-mila. Det blir i Hedmarks Amtstidende bekreftet at Kollen-champion Thorvald Haug har slitt med ei forfrossen tå, men dette stoppet han altså ikke fra å vinne hele sulamitten.
Søndag kveld koste jeg meg med «Gutta på tur» etter at ungene hadde lagt seg. Episoden var viet til den klassiske 5-mila i Holmenkollen, og i tillegg til gutta-gjengen hadde de forsterket laget med legender som Thomas Wassberg og Oddvar Brå.
Som seg hør og bør etter å ha vokst opp på tjukkeste Toten, så var min alkohol-debut så klart i form av lokal hjemmebrent, utblandet med varmt vann, litt te og litt sukker.
Var det ikke mer revegift igjen i bakepulverboksen, så måtte vel folk ty til annen skyts for å jakte denne slu krabaten med rødlig pels og hvit haletipp.
I 1920 holdt en ivrig husbonde fra Levang, rett utenfor Kragerø, på å ta livet av hele familien på fem ved å lagre revegifta si i en boks merket «Royal bakepulver».
Det var slettes ikke bare appelsiner som var sesongvare, og lite tilgjengelig, i 1920. Fersken, plommer og nektariner tenker vi vel ikke på som særlig eksotisk i dag, siden vi har disse tilgjengelig i butikken året igjennom.
Den 3. desember 1900 var folk satt i sving over hele landet. Da var det nemlig klart for nok en offisiell folketelling, og alle skulle med. Slumpet du å være på overnattingsbesøk natt til 3. desember i år 1900, ja så endte du med å bli registrert for evig og alltid bosatt på den bopelen dette året.
Telegrammer var ikke alltid like lett å tyde for 100 år siden, da disse stort sett kom vis særdeles skurrete og ustabile telefonforbindelser. Noen ganger var man også prisgitt at vedkommende i den andre enden skjønte budskapet, og det var åpenbart heller ikke alltid så lett.
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, heter det seg. Det vi i dag tar for gitt, var før i tiden ofte noe å lengte etter. Slik som en enkel ting som appelsiner.
I dag fortsetter vi med norske oppfinnelser og farkoster. Hans Clarin Mustad, sønn av selveste Hans Mustad, var en av de første som kjøpte og kjørte bil i Norge, og interessen gjorde også at han selv involverte seg i bransjen.
Jeg har skrevet om rare, norske farkoster tidligere, og i dag skal vi tilbake til en slik. Valdris Ole Løkken hadde sett seg lei på at han ikke fikk kjørt motorsykkelen sin på vinterføre, og konstruerte i 1919 en motorsykkelslede på meier.
Nok en søndag uten aviser i 1920, og derfor blir det en annonse fra en svunnen tid på denne deilige lørdagen i 2020. Peter Joakim Christian Blunck var en håndverker fra Kiel i Tyskland, som i 1848 kom til Norge og slo seg ned i Kristiania.
Lørdag 7. februar 1920 var det endelig duket for skøyteduellen mellom Bobby McLean og vår egen Oscar Mathisen på Frogner stadion. Folk var nok spente over hele landet, men dekningen var jo så som så lenge før TV i det hele tatt var tenkt på.
Ikke bare var nyheten om Thorvald Haugs påståtte stortåamputasjon forhastet journalistikk uten belegg, men tror du ikke at Haug, dagen etter at han ble friskmeldt av Gudbrandsdølen, gikk stad og vant 30 kilometeren i det første landsrennet på Lillehammer dette året.
Thorvald Haug fra Drammen var på 1920-tallet en av verdens beste skiløpere. Han rasket med seg tre gull i tidenes første vinter-OL i 1924 (men mistet hopp-gullet post mortem etter en regnefeil som ble oppdaget så sent som i 1974!), og vant femmila i Kollen seks av sju ganger i perioden 1918-1924.
I forbudstiden gjorde folk hva som helst for å få seg litt brennevin, og for en vestlending på bytur til Kristiania endte det hele med en dyr kveld i begynnelsen av februar 1920.
Tyfus var det aldri store forekomster av i Norge, men fra tid og annen dukket det opp. Da enten som tyfoidfeber, som smittet via dårlig hygiene (gjennom urin og avføring) eller flekktyfus, som smittet via lus og lopper.
