Nå var ikke Kjell Aukrust mer enn en snau måned på denne dag i 1920, men jeg kan ikke la være å tenke på hans univers da jeg kom over denne saken om ei ulykke i Nes. Elveinspektør Gullik Snippen, altså.
Selv i Koronaen tid så kommer lyspunktene som perler på ei snor om dagen. Det er deilig å kjenne sola varme, og i går pakket vi bort det meste av vinterklær i heimen. Det ble shorts på hjemmekontoret og noen fine stunder på plattingen.
Om litt er mai her, men måneden vil nok bli merkbart anderledes i disse dager, selv om samfunnet litt etter litt ser ut til å åpne opp igjen. Før og etter Koronaen blir vår tids før og etter krigen. Ingen sammenligning forøvrig.
Jeg kjenner savnet etter fotball i alle dets former. Å spille, og se på og å følge med. Verdens vakreste idrett. I dag skulle jeg egentlig vært på sesongavslutning på County Ground i Swindon, men sånn ble det ikke.
Ærlighet varer lengst, så også for hundre år siden. Tukling med selvangivelsen har imidlertid folk drevet med i alle år, så da det dukket opp en ærlig sjel nede i Åland - ja, så nådde det til og med dagspressen her hjemme.
Gode nyheter for tørste nordmenn under 20-tallets forbudstid: Bokkølet ble fritt igjen etter et heftig møte i statsråd. Midt i fineste vårperioden begynte folk altså allerede å stunde mot høsten.
