Så var jeg endelig her. Ved målstreken for prosjektet “366 dager - 366 sanger”. Jeg må ærlig innrømme at det skal bli godt med “fri” ei stund fremover nå, for det har krevd sitt å komme i mål.
Det nærmer seg slutten av året og slutten av dette 366-prosjektet, og i dag skal jeg vie innlegget til å legge opp min topp 10-liste av nye oppdagelser gjennom året.
I dag kommer ungene hjem igjen noen dager, før vi sammen tar turen opp til Forset på nyttårsaften. I tillegg får vi besøk av mitt kjære søskenbarn, som flytter inn på sofaen et par dager.
I går kveld satt jeg oppe etter å ha kommet hjem fra begravelse på Toten, og begravde meg selv langt nedover i Spotify sine upløyde jorder i jakt på noen nye musikalske oppdagelser
Det nærmer seg slutten av året, og slutten av dette 366-dagers prosjektet. Det er fortsatt mye god musikk der ute som ikke har fått plass på årets spilleliste - og jeg oppdager stadig vekk nye.
I dag er det en aldri så liten julekveld ekstra for oss som er glad i engelsk fotball. Det er nemlig duket for kanskje sesongens største enkeltrunde både målt i antall tilskuere på stadioner på balløya, men også for oss som bivåner det hele fra sofaen
Det var en utmattet gjeng som våknet først i 10-draget i dag tidlig. Gårsdagens feiring og pakkebonanza hadde tatt på, og vi var ikke i seng før nærmere to på natta.
Dagen før dagen! Kvelden før kvelden! I dag ankommer min 89-år gamle mor fra Toten for å være med oss på julefeiringen et par dager. Hun er uforskammet sprek fortsatt, under en måned før hun runder 90.
Dagen før dagen før dagen. Tenk at desember allerede har lagt bak seg 21 dager, og vi ønsker den 22. velkommen. Vi har nettopp sovet oss gjennom årets lengste natt. Vintersolverv.
Den 21. desember 1974 - altså for 50 år siden i dag - så kunne Oppland Arbeiderblad melde at Gjøvik postkontor hadde mottatt og sortert neste 54,000 julekort. Denne fantastiske tradisjonen, som nå mer eller mindre er helt død.
Jeg var som et lite barn på julaften da jeg våknet i dag tidlig, selv om det fortsatt er fire dager til selve dagen. Det var minst to grunner til det. For det første, oh deilige juleferie
Siste arbeidsdag før jul, og en etterlengtet og lang ferie. Det gledes. Men før julefreden og skuldrene kan senke seg, så har jeg en date på NAF rett etter arbeidstid. Det er dags for EU-kontroll!
Så stod visst all trafikken på hodet igjen i denne lille, rare byen. Det skal et lite snøfall til. Så et lite temperaturskifte, og litt underkjølt regn. Ja, det blir glatt - men det blir ikke utfremkommelig.
I ettermiddag var det duket for en årlig tradisjon som vi har hatt helt siden jentene kom til verden - nemlig å ta turen opp til Høstmælingen juletreskog, og peile ut det som skal bli årets juletre i stua.
Jeg skjønner at det er mest lønnsomt for de som styrer handelsnæringen å samle alle butikkene under samme tak. Kjøpesentrene poppet etterhvert opp som svulster rundt forbi.
I går kveld hadde jeg faktisk totalt sett besøk av tre av mine beste kompiser, fordelt på to omganger. Vi er kanskje ikke like flinke til å besøke hverandre som vi en gang var, men hver gang vi møtes er det like stor stas.
Kakelinna som uttrykk ble registrert i den norske ordboka allerede så tidlig som i 1873. Navnet brukes på den mildværsperioden som ofte inn like før jul, og er sammenfallende med da folk stort sett var i full sving med juleforberedelser på kjøkkenet.
Så var det helg igjen. Siste fredag på arbeid for i år - det må jeg ærlig innrømme kjennes godt. Det skal bli skikkelig deilig med juleferie fra torsdag neste uke, etter en lang og hektisk høst.
