Den mest verdifulle fotballkampen i verden er play-off finalen på nivå 2 i England, der det konkurreres om en plass i Premier League, og en bit av den gigantiske, økonomiske kaka som er der.
Don’t go back to Rockville, sang Michael Stipe i 1984. Låta var signert R.E.M sin bassist Mike Mills, som kom opp med tittelen etter at ei jente, som han hadde et godt øye til på college i Athens, Georgia, skulle da hjem til byen Rockville, Maryland, etter semesterslutt.
Det første fotballmesterskapet jeg kan huske at fanget interessen min, var VM i Mexico i 1986. Da var jeg ni år gammel, og det som trigget meg mer enn fotball på TV var at jeg ble utstyrt med Panini sitt klistremerkealbum i forkant.
I dag går turen tilbake til Canada, der vi denne gangen krysser brua fra Campbellton i New Brunswick, og tar oss den korte veien over til Pointe-a-la-Croix i Quebec.
I dag er det klart for den 6. runden i den Allsvenskans 100-årsjubileumssesong. Runden sparkes i gang klokka 14 med IFK Värnamo mot Halmstad BK – men selv om de skal ha hjemmekamp, så spilles ikke kampen hjemme i den lille Smålandsbyen.
I dag fortsetter vi turen i Canada, og kjører den lille stubben fra byen Charlottetown, og til Borden-Carelton, der vi tar Canadas lengste bru – The Confederation Bridge – over til fastlandet igjen.
Den 26. april 1924 trykket lokalavisen Vestopland et bilde av omstreiferen og tateren Elias Jensen Brun, som noen dager tidligere hadde tatt livet av en annen omstreifer etter en krangel i en trappeoppgang i et av Oslos mindre sjarmerende strøk.
Den 25. april 1974 ble det holdt et folkemøte i Nadderudhallen med 2500 fremmøtte – i en hall som kun var godkjent for 2000. På agendaen stod store spørsmål som hvordan hegne om fremtiden på en best mulig måte for deg og meg.
Etter en lang dag på Myrens, så ruslet jeg ved halv seks tiden nedover igjen mot hotellet, langs idylliske Akerselva. En kollega av meg hadde innlosjert seg på et annet hotell, men kjedet seg på rommet, og sendte på ei melding om jeg var hypp på å være med på å ta en matbit og et glass.
I ettermiddag tjuvstarter jeg ei ny travel uke på jobben med en togtur til Oslo, der jeg skal jobbe de tre første dagene av uka. Jeg skal være på Myrens til klokka 8 i morgen, så det passer det best å dra inn kvelden før. Som bonus får jeg da også med meg en konsert i byen senere i kveld.
Nok en deilig lørdag med menyen full av Allsvenskan-kamper, og dermed er turen kommet til å presentere nok en klubb. Denne gangen skal vi til Sveriges fjerde største by, Uppsala, og en klubb med det litt spesielle navnet IK Sirius.
I kveld entrer svenske Jesper Lindell scena på Arnemoen Gard oppi Ringebu. Svensken har en helt fersk utgivelse med seg, som har fått musikkjournalister og -bloggere til å bli helt lyriske.
Jeg ergrer meg fortsatt for at jeg glipp av Joshua Ray Walker, da han fartet rundt i Norge og spilte på små kneiper i 2019, et snaut halvår før koronaen stengte ned verden.
Så kasta han seg rundt. Av med jeans og genser. Slapp av, dette er ikke et slikt innlegg. På med fritidsantrekk. Faktisk så dristig at jeg gikk for shorts, tross den sure vinden.
I dag skal vi tilbake til Canada. Der går vi nå på ferga i den lille byen Caribou i Nova Scotia, og tar ferga en time og et kvarter over til fergeleie Woods Island på øya Prince Edward Island.
