Så var det dags for Halloween igjen - eller allehelgensaften som vi kaller den i Norge. Opprinnelig var dagen en keltisk høsttakkefest, Samhain, som markerte slutten på sommerhalvåret.

For ett år siden i dag var jeg på konsert på Parkteatret med Matthew and the Atlas. Lite visste vi da om hvordan verden ville se ut neste år på samme tid. Åh, som jeg savner konserter!

Kjært barn har mange navn, hetes det. Så også musikksjangere. En ting er å skulle sette musikk i en bås. En annen ting er å gi denne båsen et navn.

Hvis Tom Waits og Nick Cave hadde fått et musikalsk barn sammen, så kunne avkommet meget vel ha vært svenske Andi Almqvist.

Seattles musikkscene har flere ganger tidligere blitt omtalt, og og atter en gang trekker jeg tilbake til denne spennende musikkbyen i det nordvestlige hjørnet av USA.

En av perlene jeg kom over på 90-tallet var debutalbumet til en irsk singer-songwriter som kalte seg Mundy.

På selveste FN-dagen henter jeg frem en artist som allerede har vært med på å tapetsere denne lista i løpet av året, nemlig Heather Nova.

Canadiske Justin Rutledge (1979-) oppdaget jeg for en 8-10 år siden gjennom et par CDer oppdaget og kjøpt gjennom nettbutikken CDBaby.

I kjølevannet av Brit-pop bølgen på 90-tallet, så dukket det i 1997 opp ei plate som skulle gå rett inn i hode, hjerte og sjel på meg.