Dagen i dag startet på rom 29 litt før klokka halv ni til et overraskende fint vær som gløttet inn bak gardinene. Etter en rask dusj ganger tre, så var vi på vei ned for å innta frokost. 

I løpet av snart 14 dager på veien, så har vi etter hvert snudd døgnet om til sommertid for oss early birds. I dag var intet unntak, og selv om det så mørkt ut da både Iris og jeg våknet av noen hissige måker, og en illsint kolikk-baby i 5-leite, så sovnet vi begge igjen, og sov til halv ti!

Endelig! På feriens nest siste dag kunne vi innkassere gevinsten: sol og blå himmel da vi åpnet teltduken. Da fikk vi heller leve med at det fortsatt var frisk temperatur, på grensa til det kjølige. Vi er tross alt ganske langt inni landet, og ikke så veldig langt unna Jostedalsbreen nasjonalpark.

Etter ei rekordkald natt, så våknet vi i 9-tida av fortsatt tromming på teltduken. Teltet er dog den beste campinginvesteringen jeg har gjort, så uavhengig av vær og vind kan vi i allefall stole på at vi er tørre. Så får vi heller pimpe opp med varmere soveposer til neste gang. 

Hva skal man si? Jeg kan vel så mye som si at dette har vært siste gang jeg ferierer i Norge i juli. Jeg kan ikke huske å ha fryst så mye som i dag, og det midt i fellesferien. Mer om det litt senere.

Ny uke, nye muligheter. Siste ferieuka vår startet med at alarmen gikk klokka halv ni. Tross at vi var tidligere i seng enn før, så var det tre trøtte typer som måtte bryte seg opp i AirBnB-leiligheta et par steinkast unna gamle Djerv-1919 banen i Haugesund. 

Jeg våknet av solstråler inn gjennom vinduet på soverommet, og tasset opp og ut på kjøkkenet for å lage meg en kaffe. Det var godt med noen minutters alenetid. Ungene var ikke i seng før etter elleve i går kveld, så i dag fikk de bare sove til de våknet av seg selv.

Ahhh, hotellseng! Telt er deilig, men det smakte godt med ei natt inne for alle tre nå, selv om det tok evigheter før ungene sovnet i går. Det var plutselig glovarmt, all den tid de har vært vant til kjølige sommernetter utendørs.

Etter en spennende dag i Mineralparken, så var det to syvsovere som helst ikke ville våkne inne i teltet i dag tidlig. En egentlig uvanlig situasjon for far, som i alle fall de fem første årene med kids knapt opplevde at ungene sov til over sju. 

Nok en deilig og lang natt i det suverene teltet vårt, og reveljen gikk lang senere enn normalt både hjemme, og på moen litt lenger nordøst for Otra. Vi så 8-tallet først før vi hadde gnidd Jon Blund ordentlig ut av øynene, og det tross for relativt tidlig kveld til sommerferie å være.

Etter en innholdsrik dag på feriens tredje dag, så våknet vi uthvilte i teltet litt etter klokka sju i dag tidlig. Værmeldinga utover dagen var fortsatt preget av ustabilt bygevær, og da sola stakk frem allerede da vi åpnet teltduken, så tenkte far at det var best om vi satte opp farten, spiste frokost, ordnet oss på badet, og pakket camp før neste byge kom skyllende inn over den 5-stjerners campingen i idylliske Rysstad. 

En melding, et initiativ, og en spontan avgjørelse om å ta sjansen på å stikke innom to fremmede lokale; og jammen fikk vi ikke med oss to snille, gode og nye venner fra Setesdal på årets sommerferies tredje dag.

Kan Hans Tandsether komme til kassa? ljomet det på interkommen. Hva nå? Kunde nummer én million? Nei, da. Det viste seg at dama bak kassa stod og viftet med Mastercardet mitt.

Så var dagen kommet for årets sommerferie-høydepunkt; bilferien! Jeg har som de fleste har fått med seg blitt fostret opp med en ukes road trip hver bidige sommer fra så tidlig jeg kan huske, og helt opp til fattern ble dårlig og vi sluttet med slikt.

Her kan du lese om min og ungas bilferie til Sverige og Danmark sommeren 2019. Med et Quechua-telt og bilen full av pågangsmot, tålmodighet og utålmodighet ble det en flott ferie med nye ferievenner i Årjäng, et hopp i havet i Ugglarp, og en tilfeldig tur over til Danmark som ga oss et par nye favorittsteder.

Påsken 2018 dro Vladimir på road trips til Bergen med sine to døtre. Tradisjon tro ble det reisebrev i fra turen. Ufiltrert og mangefasettert, som det alltid blir når man reiser på tur alene med barn. Vi fikk tre årstider på noen få dager, og mange gode minner - men som alltid var også kontrastene sterkt tilstede, både i vær og humør. Her kan dere lese om turen vår.