I dag ringte alarmen klokka sju, for å brutalt minne oss på at dette var siste morgen i utlandet for denne gang - og at vi hadde ei ferge å nå klokka ni.
Etter å ha sovnet alt for sent, så våknet begge alt for tidlig i dag. Klokka var ikke mye over seks da begge gløttet på øynene - muligens på grunn av morgensola som brøt seg inn gjennom loftsvinduet på Klimentska 28
Så var avreisedagen her. Estragon hadde visst bestilt med frokost på rommet den ekstra natta, så i dag kunne vi på siste morgen i Kroatia teste ut frokostbuffeten.
Etter gårsdagens eskapader, så passet det fint at det i dag var søndag. For to ateister på tur, så ga det allikevel å bruke det fjerde bud som en rettesnor for dagen: den syvende dagen skal man hvile!
I går snakket vi om at vi burde prøve å komme oss tidlig, men det er uaktuelt å ha på vekkeklokka når man først har ferie. Vel utenom når man må, da. Jeg måtte ikke.
Vi hadde klokka på åtte i dag, for å prøve og komme oss på veien igjen fra morningen. Vladimir var først oppe, tok en dusj og lagde seg litt frokost som ble inntatt på balkongen
Jeg våknet på en nedsunket luftmadrass i 7-draget, og kjente spenningen stige rundt hvordan det så ut utafor teltduken. For noen timer siden så jeg ingenting. Nå så jeg alt
Mens Estragon fortsatt lå og dro tømmer i overkøya, så sneik n’ Vladimir seg ut allerede i 7-tida. Da hadde jeg allerede vært innom dusjen, og var klar for en ny dag.
Etter to ukers ferie sammen med mine kjære døtre, så dro de videre på nye sommereventyr med mora si i går. Jeg har to ukers ferie igjen, og de skal såklart ikke tilbringes hjemme.
Ah, for en fryd å våkne opp i ei hotellseng. Dette var verdt alle de trange, tette nettene i telt - og unga skulle nok gjerne sett at dette var standarden vår hver natt.
De to eldste sluknet visst tidlig begge to i går, og den eldste var lys våken klokka allerede ved sju-tida i teltet, og snek seg ut for å rydde litt og preppe for avreise.
For første gang på turen, så sveivet vi i gang primusen til frokost, og unnet oss klassisk egg og bacon. Litt taktisk også, siden lukta av nyfrest bacon var det eneste som fikk ungene opp av soveposen i dag.
Til tross for en litt bustete start på natta med lettere insektsnoia i teltet, så sov alle tilsynelatende tungt igjennom. Gårsdagens utyske som brummet rundt hodene våre ute har nå også forøvrig blitt identifisert som Sankthansoldenborre. Ikke rart den var spesielt interessert i Hans…
Så var dagen kommet for å si farvel til Sölvesborg og Tredensborg camping. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at vi skulle være på veien til klokka ni, men slo av alarmen i søvne i dag tidlig.
Så var vi altså halvveis. En uke siden vi dro fra Lillehammer i klarvær, så kom virkelig sommervarmen til Blekinge, og skyfri himmel og en stekende sol møtte meg da jeg steg ut av teltet ved 9-tida i dag.
For første gang i ferien hadde jeg i dag på alarmen, som ringte kvart over åtte og vekket oss alle med en påminnelse om to ting: I dag var det spådd sol og fint vær; og vi skulle til Syden!
Klokka var bare 4.40 på morgenkvisten da jeg våknet første gang, av at vinden reiv og sleit i teltet som en innpåsliten mellomleder på et julebord. Jeg måtte inn på Yr. Javisst - spådd en helvetes vind i dag også, men ellers ganske lovende.
