(24/365)
Å bosette seg på Lillehammer uten å være ihuga bortoverski-entusiast virker kanskje som galskap, men sånn ble det altså for denne totningen - som til alt overmål også foretrekker fotball over ishockey, og road trips over sykling.
I år har vinteren vært begredelig for skientusiastene som de siste vintrene har gått på ski til og fra jobb, og på glatta har det heller ikke vært føre for hverken sparkstøtting eller akebrett. Dermed sykler vel folk fortsatt til og fra jobb, hvis de da ikke tar bussen eller el-bilen. Jeg kjører dieselbil og forurenser sikkert som bare det, men sånn for det være all den tid jeg hverken har økonomi eller ønsker begrensningene som bil på batteri gir. Om 20 år, kanskje. For tanken er jo god. Eventuell tom. For diesel.
Folk må for all del gjøre som de vil, og det bryr meg ikke om folk vil gå på ski til jobben gjennom gågata heller - så lenge jeg også får kjøre bil i fred, og vi kan respektere hverandre.
For hundre år siden var imidlertid ikke alle like begeistret for at gatene ble brukt til både skigåing og aking.
Så er spørsmålet hvor mye sannhet det lå bak dette innlegget, som stod på trykk i Gudbrandsdølen lørdag 24. januar 1920. Måtte virkelig «gamle folk ofte kaste seg ut i sneen» for å komme seg unna løpske og overmodige skigåere og kjelkekjørere? Tja.
