Dag 21, og siste dag med ungene i hus før de reiser videre til mammaen sin, og skal ha de neste tre ukene der. I dag har vi stort sett bare slappet av hjemme, og startet dagen med søndagsfrokost med egg.

I dag stod jeg og jentene opp klokka åtte, og tok med oss frokost og morgenkaffe ut i sola i bakhagen, mens Lena fikk sove lenge inne i ro og mak. 

Siste torsdag i sommerferien. I dag var det far som våknet først, men han ruslet ikke ned før Iris også våknet og gikk ut av rommet.

Dagen i dag har vært uten krumspring og ferie-ferieliv, men med lek og hverdagssysler i nr. 29. Natta med fire i sofaen gikk som tenkt, det ble to stykker igjen natta over. Eldste emigrerte på eget rom, og den minste havnet på The Master Bedroom.

Ny dag i Rjukan uten noen andre planer enn en tur opp til Røyslandsbergo badeplass overfor Atrå. Etter frokost og barne-TV pakket vi niste, håndkle og badetøy, og satte oss i to biler - en guttebil og en jentebil - og satte kursen mot Atrå.

Natta gikk overraskende greit, til tross for at det var trangt om saligheta. I dobbeltsenga lå Abba, Lena og jeg på den ene siden, mens det var et hav av plass på andre siden. Nede hadde Iris og Evelin stimlet seg i det ene hjørnet av den provisoriske sovesofaen, mens Miro lå i den andre enden.

Etter en alt for sen natt, så var det en litt for trøtt far som våknet på sofaen nede i første. Oppe var det helt knyst, så det var tydelig at det var flere som var trøtte. 

I dag våknet jeg nok en gang av måker utenfor teltet tidlig i otta, og nok en gang måtte jeg ut i boxer'n for å hente inn en boks med gullfisk, som tydeligvis frister måker. De er jo glad i fisk!

En ny deilig dag startet allerede litt før åtte, da jeg våknet av ungene i naboteltet, som var klare for et morgenbad. Mens ungene mine fikk dorme videre i teltet, så kastet jeg meg i bilen og kjørte til Meny for å kjøpe yoghurt og smoothie til frokost.

Tidlig i morges våknet far i teltet av en tordenskrell og regn som tappet mot teltduken. For et par dager siden var det spådd torden og mye regn natt til onsdag, men i går hadde varselet bedret seg. Det var derfor med en viss skepsis jeg lukket øynene igjen, snudde meg over, og slumret videre.

Far våknet tidlig av litt vondt i skuldrene i teltet på Nøtterøy familiecamping, men kikket bare rundt seg på to sovende unger, rettet litt på liggeunderlaget til hu minste, som hadde akt av både underlag og pute i løpet av natta, og dormet videre.

Dagen i dag begynte egentlig midt i natten, av en strykende følelse mot kinnet. Det var da svært så koselig med litt kjærtegn midt i svarte natta, tenkte jeg i soveørska, og snudde meg - for så å møte den bløte snuten til Herr Plong.

I dag ble vi vekket av ungene litt etter klokka åtte, til tross for en alt for sen kveld i går. Det å sove lenge om morgenen har aldri vært særlig forlokkende for døtrene, så det var to trøtte voksne som fikk besøk på soverommet i dag tidlig.

Rett før midnatt trampet det i barneskritt i trappa. Evelin hadde sovnet, men så blitt vekket av at noen strøk henne på armen. Åndenes Makt ble aldri tilkalt, men vi konkluderte rask at det enten måtte være Brillebjørn, en flik av soveposen, eller en god drømmefe.

Dag 3 startet med lyder fra rommet der Iris og Evelin sov, like før klokka halv ni. En halvtime senere kom de tassende ut, og vi fikk besøk av 7-åringen i dobbeltsenga.