Torsdag 1. mai var det duket for et storfint besøk på idylliske Arnemoen Gard i Ringebu. Den tidligere Jayhaws-frontmannen Mark Olson hadde tatt turen fra det støvete landskapet utenfor Joshua Tree, ikke langt i fra statsgrensa til Nevada, og til Gudbrandsdalen.
Ikke i enkomst ærend, dog. Olson har turnert rundt alene i leiebil rundt om i Europa den siste tiden, mens hans norske kone holder stand hjemme i California, der hun ved siden av å jobbe som musiker også jobber som lærer for natives.
På arbeidernes dag var det brukbart med folk innenfor dørene, deriblant en god kontigent med venner fra Gjøvik og Toten. Stort sett lojale Arnemoen-folk, men også noen nye fjes. Mange fikk nok hakeslepp da de så Olson entret scenen med kun to instrumenter. En dulcimer, og hans nye favorittleketøy: en armensk qanun. Ingen gitar i sikte, altså.
De som hadde kommet for å få et potpurri av gamle Jayhawks-låter ble nok også litt skuffet, men personlig var jeg godt forberedt etter å ha fulgt Olson på sosiale medier gjennom store deler av Europa-rundreisen tidligere i vår.
Flere av låtene som den godslige, litt aldrende Minnesota-fyren liret fra seg denne kvelden, var nye komposisjoner, spesielt skrevet for den kommende plata han slipper i 2026 - sammen med kona Ingunn Ringvold. Smånaive, men sjarmerende tekster, om alt fra edderkopper til bier, ble akkompagnert av Olsons klimpring på de litt spesielle instrumentene. Lavmælt og sjelfullt - eller som min kjære hvisket til meg underveis; “Dette er jo nærmest terapeutisk!”. Jeg kunne ikke si meg mer enig.
Olson fant plass til tre Jayhawks-låter i løpet av den snaue timen han underholdt publikum denne kvelden, deriblant de gamle slagerne “Two Angels” og “Over my Shoulder”. For meg savnet jeg ingenting annet, for jeg var med på, og kjøpte hele, konseptet til Olson - alene med qanun og dulcimer. Men om det kler et annet format enn live, det vil jo tiden vise.