Klær har blitt vasket. Lister har blitt skrevet. Kofferter har blitt pakket.

Apper har blitt lastet ned. Telefoner har blitt ladet. Passene ligger klare.

Snart ligger vi også klare. På lading. Reiseklare igjen, og klare for nye eventyr.

Da vi tidligere i vinter allerede begynte å drømme om sol, sommer og ferie, så lanserte vi flere alternativer for årets grand tour. Roadtrips står høyt i kurs både hos, så lenge lå det til det i år igjen.

16-åringen hadde imidlertid er fromt ønske om å kunne krysse av et nytt land, og etter Europa-turen vår for to år siden ville det blitt tidkrevende. I år har vi ikke like lang tid som den gang, siden de også skal ha sin ferie sammen med mor.

Et par alternativer vurderte vi dog som en seriøs mulig: road-tripping i Baltikum. Ferge fra Sverige til Estland, og så kjøre rundt i de tre nabolandene ei ukes tid. Det hadde blitt relativt rimelig, men etter å ha rotet litt rundt på Google Maps, så konkluderte jeg vel med at vi mest trolig hadde sett mest skog. Det føler jeg vel vi har sett nok av.

Jeg hadde også en liten drøm om å ta bilen til England. Da måtte vi ha kjørt ned til Nederland, Belgia eller Frankrike, og tatt ferge over. Så måtte far ha kjørt på feil side av veien med et ratt på riktig side, som igjen hadde blitt feil. Det hadde kostet skjorta med overnattinger, så potensielt hadde vi endt opp med å makse ut både kredittkortet og tidshorisonten. Vi skrinla det planene ganske raskt også.

Fly til Romania eller England var også inne i bildet. Cluj eller Blackpool. Null stjerners reise. Transylvania eller UKs Las Vegas. Vi vurderte mange andre steder også, men med verdensbildet var det ikke fristende å legge årets sommerferie til hvor som helst. Fotball-VM i USA var ikke en gang i tankene.

Etter et lite familieråd en sen fredagskveld i vår fikk vi innsnevret alt. Fellesønsket var rett og slett sol og bading. Hvor kunne vi få solgaranti og badegaranti uten å loppe oss fullstendig?

Så plutselig, en tidlig lørdagsmorgen i mai, så hadde jeg plutselig funnet noe som kunne ligne på gull. 16-åringen ga to tomler opp, og før jeg rakk å angre meg, så hadde jeg lagt flybilletter i handlekurven og trykket på bestill. Nye pass var hentet ut just in case, og detaljene ble punsjet inn. Så gikk turen videre til Booking dot com, der vi fant et sted vi begge kunne gi tommel opp både i forhold til fasiliteter, avstand til havet og ikke minst pris. Plutselig lå den i handlekurven også, og plutselig var kvitteringen sendt til meg på e-post. God tur i juli.

Vi ringte opp lillesøster, som ante fred og ingen fare sammen med ei venninne på Strandtorget. Vi visste godt at hun ville bli entusiastisk, og ikke føle seg ført bak lyset ved at Iris og jeg tok avgjørelsen alene. Hun måtte legge bånd på seg for ikke å skrike av glede bak en sminkereol på Normal. “Jaaaaa”.

I morgen er det klart for avreise. Snille P kjører oss til Gardermoen, og forhåpentligvis går alt på skinner også i lufta.

Hvor går turen? De som vet, de vet. De som ikke vet, må stokke om på bokstavene i tittelfeltet på dette innlegget.

Snart er det dags for en siste natt i egne senger på ei stund. Far må bare få med seg litt mer VM-fotball først.

Heng med på tur da, vel - hvis du har lyst!

Så får tiden vise når neste innlegg kommer, men trolig blir det ikke tid til noe publisering før dagen derpå på morgensiden.