Du er som en tater, du!
Ordene kom fra min mor, da jeg ringte henne rett etter å ha pakket ferdig bilen og hadde kastet meg ut igjen på road trip uten noen plan.
Jeg kan jo ikke si meg uenig. Jeg har en sterk wanderlust i skrotten, som gjør at jeg stort sett klør etter å være på reise i sommerferien. I sommer har vi kvittert ut både Gøteborg og Tyrkia, samt at kjæresten og jeg nettopp har hatt tre fine dager hos gode venner i vakre Sandane.
Det burde da holde i massevis? Ja, det burde jo det. Men utferdstrangen var så sterk at jeg også fikk grønt lys til å gjøre en solotur før hvetebrødsdagene starter igjen mandag 3. august. Takk!
Jeg pakket campingbord, stol, liggeunderlag, sovepose, den faste oransjesvarte campingkassa, litt klær og en tom kjølebag, og tok ut på E6 sørover.
Eneste plan var Sverige. Jeg husket i siste liten å låse meg inn igjen hjemme for å hente med meg vegkartboka jeg kjøpte sist, og plukket med meg to utvalgte CD-plater for veien. Fast takst er de to brente Kent-platene, som alltid spilles på repeat når jeg farter rundt på svenske veger. Nå supplerte jeg med en gammel klassiker av Niklas Strömstedt, samt at jeg også følte jeg måtte ha med norske Jocelyn High fra Østfold på tur.
Da jeg nærmet meg avkjøringen mot Skarnes og Kongsvinger, like etter Hamar, hadde jeg egentlig tenkt meg ut Charlottenberg som første stopp. Impulsen ville det annerledes. Jeg kjørte rett forbi, og fortsatte på den tungt ferietrafikkerte Europavegen.
Gardermoen forsvant forbi meg. Jeg så fly lette, og sveipet innom tanken om at jeg absolutt ikke er alene om denne trangen. Jeg kjørte forbi motorsykler fra Finland og bobiler fra Italia, som henholdsvis kanskje var på vei bort og hjem, men alle fortsatt midt i eventyret - som i min verden mest av alt er selve reisen; ikke destinasjonen.
Skulle jeg kjøre straka vegen til Svinesund?
Jeg grunnet litt, men så fikk jeg en ny impuls. Disse soloturene er impulsenes tur. Kløfta lå foran meg. En avkjøring i retning indre Romerike, og kanskje indre Østfold. Hva med Töcksfors? Jeg går for Töcksfors!
Jeg tok avved Kløfta, og tastet inn Årjäng på Google Maps. Jeg ba om å styre unna bomveger, for da visste jeg at jeg også kom til å styre unna de største veiene. De kjedeligste.
Jeg har stort sett vært overalt langs veiene sør for Trondheim, men akkurat i disse traktene hadde jeg aldri hverken kjørt eller vært før. Det hadde aldri egentlig slått meg inn. Sørumsand, Bjørkelangen, Aurskog, Setskog. Lag jeg husker mitt gamle Bøverbru noen ganger møtte. Tettsteder jeg kjente godt til, men bare som navn.
Det var ikke all verden å se, og jeg stoppet heller aldri for en beinstrekk heller - men da fikk jeg i alle fall kvittert ut en ny bit av Norge. Noen rast hadde jeg uansett ikke tenkt å ta før jeg var kommet til mitt nordiske favorittland - mitt kjære Sverige.
Grensa krysset jeg midt i ingensteder. Jeg hadde hatt P med på turen live via Messenger, men på grunn av dårlig dekning, så forsvant hun ut akkurat da skiltene om kameraovervåkning, og etterhvert et diskret, lite skilt med EU-stjernene på blå bakgrunn, plutselig dukket opp midt i kulturlandskapet.
Östervallskog het det der jeg krysset grensa. Derfra var det ikke mer en snaut et kvarter ned til Töcksfors, der jeg kjørte rett på det som jeg trodde var grensehandelmekkaet.
Planen var nå å handle litt til sen middag samt frokost. I tillegg trengte jeg tannkrem og dasspapir. Ja, også ei joggebukse. Det hadde jeg helt glemt. Visst var det spådd deilig vær, men erfaringsmessig er det både kjølig og en del hissige mygg også på de svenske julikveldenene - så da hadde langbukser vært kjekt.
Jeg mente jeg hadde lest at senteret ikke stengte før ni, men da jeg parkerte der kvart over åtte, så var det kun matbutikkene som fortsatt var åpne.
Jaja. Det ble ikke joggebukse - men det ble gubbrøra. Midt i blinken for denne gubben. Smaken av sild og potatis. Får det blitt med svensk? Selv Kent synger om den uslåelige komboen.
Også litt til ungene, da - som jeg bruker å si. Det vil alltid si meg. Smågodt blir aldri feil, og 6,85 for hektoen skremmer jo ingen.
Amerikansk (!) sjokolade så sterk at den skulle gi flammer i rævva styrte jeg derimot unna. Diskmedel måtte jeg kjøpe, men endte opp med en annen variant enn heksas.
Rundt klokka 21 var jeg ferdig sa handlet på Eurocash. Nå var planen egentlig bare å finne et sted for natta. Planen i forhold til camping var stort sett å gjøre det billigst mulig; sove i bilen. Mondebobilen funka som ei kule i 24. Hvorfor ikke også i år.
I tillegg hadde jeg pimpet opp campingkassa med svarte bilgardiner, kjøpt og betalt på Temu. Det kunne jo ikke bli annet enn bra?
Jeg hadde ikke begynt å navigere meg eller sjekke på den supre appen Park4Night enda. Først tenkte jeg at jeg måtte ut igjen av Europavegen, som jeg nå var hektet inn igjen på etter Töcksfors.
Jeg kjørte videre i retning Årjäng, og hadde ikke kommet langt før jeg så at Töckfors’ største kjøpesenter langt fra var det jeg hadde vært innom. Flause. Dette senteret var så klart oppe til 21, så hadde jeg kjørt hit i første omgang, så hadde det kanskje også blitt joggebukse på meg.
Jaja. Ingenting å gjøre med det.
Et kvarter senere rullet jeg inn i Årjäng. Hva nå? Først og fremst litt fylling. Tanken var straks tom, og dieselprisene før grensa hadde slett ikke fristet. De gode dagene med 16 spenn for literen virket være over for lengst.
Så også i Sverige. Bensinen var billig, men selv svenskene skulle nå ha godt over 19 kroner literen for diesel.
Nok en gang ingenting å gjøre noe med. Så jeg fylte opp. Halv tank.
Så kjørte jeg videre gjennom det døsige sentrumet, før jeg fant meg ei busslomme, og sjekket appen med oversikt over gratis overnattingssteder. Altså steder for å parkere og sove i bil.
Jeg fikk opp et spennende treff i nærheten av Bengtsfors. Jeg var allerede på riktig vei, og i riktig retning - så planen ble da å sjekke ut denne. Den skulle ligge rett etter Gustavsfors, og ved et lite vann. Anmeldelsene var positive til tross for at plassen lå rett ved veien.
Da jeg nærmet meg byttet jeg over fra kartet på Google Maps til kartet på Park4Night, slik at jeg var sikker på at jeg skulle treffe rett avkjøring.
Det gjorde jeg, og vipps var jeg inne på en særs kulete og hullete liten grusveg nede langs lille Storetjärnet.
Først parkerte jeg bak en svensk bobil, som allerede så ut til å ha tatt kvelden. Bokstavlig bare, altså. Jeg spaserte ut på en liten rekognosering med P på øret, og fant en litt bedre spot lenger fremme enn det jeg først hadde parkert.
Der slo jeg leir. Satte på brekket. Bar ut stol og bord. Fikset soverommet baki, og satte igang med å mekke litt sen middag. Ferdig salatmix, potetsalat og baconterninger stekt på primus. Så fikk det bare være at noen ungdommer på en liten odde litt lenger bort nettopp hadde begynt å spille EPA-dunk.
Middagen smakte utrolig godt. Muligens fordi jeg ikke hadde spist noe som lignet fornuftig siden Yoghurten til frokost på Hundorp for maaaange timer siden. Ikke var det dumt med en lokal butikkpilsner fra Mellerud til heller. 3,5 prosent gjør vel ikke store forskjellen. Jeg har aldri helt skjønt surmulinga hjemme over svensk butikkøl.
Sola var nå i ferd med å bli helt borte over dette idylliske lille stedet midt i ingensteder, like nord for Bengtsfors. Myggen begynte å fatte interesse for nordmannen utenfor Mondebobilen, så da fant jeg det best å rydde opp for natta - ta oppvasken, og pusse tenna i tjernet.
Så trakk jeg meg inn på soverommet via bakluka, og gjorde et iherdig forsøk på å montere Temu-gardinene. En helt håpløs patent som selv Chat GPT lo av. Dårlige sugekopper som ramlet av bare jeg så på dem, og en patent som uansett ikke ga særlig lysskjerming.
Men samma det. Får ikke gjort noe med det heller. I alle fall ikke her og nå. Om ikke annet hadde EPA-dunken i alle fall stilnet.
Jeg stappet sov-i-ro inn i ørene for det, og la meg tilrette. Håpet at sola ikke skulle finne meg alt for tidlig på morgenkvisten, og at jeg i morgen den dag får meg et friskt bad før avreise til nye, ukjente steder uten særlig betydning. Før selve reisen, som jo betyr alt på tur.