Mandag 7. juli var det klart for sommerferiens andre road trip, men først etter at e-Golfen til P hadde fått den årlige servicen på et verksted på Otta.
Med bilen allerede pakket tok vi av vestover i retning Sandene litt over klokka halv tre på ettermiddagen, og første etappe gikk til Bismo, der vi stoppet for å lade og proviantere, slik at vi var sikker på å klare hele etappen opp både ett og to fjellpass.
Vestlandet er vakkert. Punktum. Det er alltid en sann glede for en innlending å krysse fylkesgrensa, komme seg over fjellet, og se fjell og fjorder åpenbare seg for øyet. Vi hadde noen byger på turen, men mest av alt fint kjørevær, og nøt utsikten både gjennom Stryn, Loen, Utvik og Innvik - før vi tok fatt på den siste, lille oppstigningen før det bar nedover igjen mot Byrkjelo, Reed og vår destinasjon Sandane.
Jeg ramlet innom Sandane på en road trip sammen med jentene for noen år siden, og jeg forelsket meg i plassen allerede den gangen. Lite visste jeg da at Sandane også har vært Ps hjem i noen år - og det hun vel fortsatt regner som sitt andre hjem. En av hennes beste venner bor og lever fortsatt med familien i Sandane, og da vi meldte om vår tur for et par dager siden, så var det ingen snakk om saken - selvfølgelig skulle vi overnatte hjemme hos dem.
I en nydelig kveldssol svingte vi oss etterhvert oppover Valborgskleiva, på øversiden av hovedveien som passerer Sandane på vei videre mot Nordfjordeid. Der ble vi tatt i mot av både T, M, husets sjarmerende 4-åring L, og ikke minst den svært så entusiastiske hunden Myggen - oppkalt etter fotballspilleren så klart.
Vi fikk et kaldt glass i hånda med en gang vi hadde fått installert oss på gjesterommet, og ble vist en gjestfrihet av en annen verden. 4-åringen stod klar til å legge seg, men hun ble glad for å vite at hun fikk flere muligheter til å henge med oss i morgen etter barnehagen.
Hverken T eller M hadde ferie enda, så begge måtte opp og leve sitt vanlige liv morgenen etter - men vi koste oss med noen glass godt drikke på plattingen - med en nydelig utsikt over Sandane - til klokka akkurat bikket midnatt. Da var det godt både for de ferierende, og de arbeidende, å legge inn årene for dagen - og krype under dyna på gjesterommet, overvåket av både The Beatles og selveste Kurten.
Tirsdag 8. juli våknet vi til et strålende vær, først etter å ha duppet av litt ekstra på formiddagen. Er det ferie, så er det ferie. Resten av huset var tomt, foruten Myggen da så klart, så ble veldig glad for å få selskap og en tur ut på plattingen.
Planen for i dag var å møte T for lunsj nede i sentrum. Vi tok bilen ned og plukket opp T utenfor Trivelshagen, der han var i sving med å overse at alt gikk som det skulle av rigging og forberedelser til jubileumskonserten for Norsk Countrytreff neste kveld. Valget falt på Sølvane matbar nede på torget, der alle tre gikk for dagens fiskesuppe. Beint ut nydelig mat i nydelig vær.
Vi forflyttet oss videre bort til Lauget, der vi tok en kaffe, før vi kjørte T tilbake til Trivelshagen, og avtalte med ham å hente 4-åringen i barnehagen. Det ville hun gjerne, så dermed fikk vi en omvisning både i Mona barnehage, og en instruksjon i hvilke veier det var lurt å kjøre for å komme seg til butikken. Været innbød til grilling og noe godt i glasset senere på kvelden, så bestillingen var derfor å få handlet grillribbe med tilbehør. Det skulle vises seg å ikke bli så enkelt, for det var tydeligvis ikke bare vi som planla grilling denne dagen. Det meste var revet ut av hyllene i begge matbutikkene downtown, men vi fant til slutt et par pakker ubehandlede grillribber på den lokale kooperativen. Marinade, derimot - det måtte vi helt bort til byens tredje matbutikk, ved innkjøringen til Trivselshagen, for å finne.
I tillegg kjøpte vi med oss både lokal jordbær og vaniljeis, som vi tjuvstartet med, da P også fikk besøk av ei gammel venninne fra folkehøgskolens dager ute på plattingen. Hun bodde ikke langt i fra T, og ble overbegeistret da hun hørte at P var tilbake på gamle trakter.
Etter at 4-åringen var i seng for kvelden, så preppet vi for grilling i kveldssola - og nøt resten av kvelden med god mat, godt drikke og veldig koselig selskap.
Natta var fortsatt ganske ung da vi tok kvelden på kveld to også. T skulle på jobb igjen dagen etter også, og L i barnehagen. Vendepunktet kom litt over midnatt, da spørsmålet om “hva nå?” ble brakt opp. “Skal vi ha flere kalorier i form av mer å drikke, eller skal vi spise is?”. Etter en kort betenkningstid til god musikk, så falt valget selvfølgelig på IS - den perfekte nattmaten; ei diger skål med vaniljeis, med lokale, nyplukka jordbær skjært i biter.
Vi sov som to steiner på gjesterommet for andre natt på rad, og våknet ikke før resten av huset var tomt. Ja, bortsett fra M, da - som hadde turnusfri.
For vår del var planen bare å på et eller annet tidspunkt snirkle oss over fjellet igjen tilbake til Gudbrandsdalen - men ikke før alle fire voksne hadde inntatt en god lunsj på Lauget. For min del gikk jeg for en deilig Focaccia med spekeskinke, og en Meksikansk Mokka - som var en ren gambling, men som var noe av det beste jeg har smakt av kaffe som ikke er straight, svart.
Etter å ha sagt takk for oss og gjestfriheten bar det hjemover igjen over fjellet. Da vi krabbet oppover bakkene ved Reed, så fikk vi se køa av campingvogner som allerede hadde stimlet seg foran innsjekken til Countryfestivalen i Breim.
Vi la inn fire stopp på vei tilbake. Først Skogstads utslags i Innvik, før vi tok en kaffe og en is i Stryn. Deretter ble det en bakt potet på ladestoppen i Bismo, før vi til slutt smatt innom en butikk på Otta for å proviantere litt til vi kom hjem.
En ting er sikkert, det blir ikke like mange år til neste gang jeg skal tilbake til Sandane. For et sted på jord!
Takk for turen, og takk for gjestfriheten!
