Så var dagen her. Vi skulle hjem. Farvel, Sverige. Hallo, Norge. Hallo, regn. Selv om det skulle regne helt frem til snøen kommer, så har vi fått sol i bøtter og spann på turen. Det var ikke en selvfølge. Da jeg kjente etter kunne jeg plutselig ikke brydd meg mindre om været heller, for varmen og sola skinner jo uansett på innsiden.

I dag tidlig våknet jeg, duppet av igjen, og halvvåknet igjen flere ganger, før alarmen til slutt ringte, og det var tid for å stå opp og starte med de faste campinghytterutinene. J

Vi våknet til nok en strålende dag utenfor Härnösand litt over halv ti. Det skulle bare mangle at vi fikk hentet igjen litt søvn etter noen sene netter, slik det ofte blir når vi er på road-trips - og ungene skulle gjerne sett at de kunne sove enda lenger.

I dag gikk turen fra The Projects og ned til Vaasa, der vi i morgen skal ta ferga over igjen til Sverige. Varmen vil ingen ende ta, og vi har vært oppe i 32 varmegrader i dag. Mobiltelefonene har gått i svart, og vi har fått overopphetingsvarsler. Stort kjøligere ble det ikke da vi ankom den vesle hytta på Top Camp Vaasa.

Vi forlot Rovaniemi med kurs sørover i 30 varmegrader, og reisen skulle også bli en klassereise fra overveldende komfort ved polarsirkelen, og til et sted som ga assosiasjoner til The Projects ute på landsbygda et godt stykke lenger sør - og mellom alt dette gode tanker for varme isbjørner og sultne hjemløse.

Turen i dag gikk via sommerkalas og Pride i Kalix, og til nisseland i finske Rovaniemi, der gradestokken viste 33 grader ved polarsirkelen, og årets julekort ble skapt i stuttbukser og t-skjorter.

Mandag 7. juli var det klart for sommerferiens andre road trip: destinasjon Sandane, i Gloppen kommune.

Etter en god natts søvn på det gamle barnerommet til en av de nå voksne barna til husverten, så unnet vi oss en rolig lørdag formiddag med pulverkaffe og medbrakt frokost fra kjølebagen.

“Det regner - kanskje vi skal pakke sammen før teltet blir for bløtt?” Stemma kom fra P, som lå og frøs inni den litt for sommerlige, tynne teppeposen, og prøvde få min oppmerksomhet.

Litt over klokka ni torsdag morgen, så rullet vi ut på E6 i Mondeoen i retning Egersund, der vi i morgen hadde fredagspass til Egersund visefestival.

Her kommer en liten prolog for sommerferien 2025 så langt, før vi torsdag morgen legger ut på sommerens første road trip - med Egersund som reisemål.

Det er galskap for en som er over gjennomsnittet glad i sol å, for en gangs skyld, forlate moderlandet og Lillehammer når det først er meldt knallvær, men det var en kalkulert risiko.

Torsdag klokka 13 var det endelig sommerferie på de to minste på 15 og 11, og mens fattern måtte stille klokka i dag tidlig også, så kunne jentene dra seg videre i sengene sine mens Mondeoen spant ut av gårdsplassen.