Lørdag 26. september var det duket for konsert med Band of Horses på Sentrum Scene i Oslo. Anledningen var 20-års jubileet for deres debutalbum “Everything All The Time”

Fredag 3. juli 2026. Karpe World. En av tre dager på Ekebergsletta, der Karpe som fenomen og som et av norsk musikkhistories viktigste avtrykk gjennom historien skulle feires. Skulle hylles, og skulle få nekrologen sin skrevet. I stein. Som helleristninger. For evig tid. Vi var der sammen med dem. Les mer om dagen her.

Den siste mandagen i oktober ble langt i fra noen blåmandag. Vi tok Mondeoen inn til Oslo for å se Ethel Cain live på Sentrum Scene. En personlig favoritt for undertegnede, som tronet på toppen på avspillinger på strømmetjenesten jeg brukte i 2024. Et ganske nytt bekjentskap for eldstedattera og kjæresten.

Torsdag 1. mai var det duket for et storfint besøk på idylliske Arnemoen Gard i Ringebu. Den tidligere Jayhaws-frontmannen Mark Olson hadde tatt turen fra det støvete landskapet utenfor Joshua Tree, ikke langt i fra statsgrensa til Nevada, og til Gudbrandsdalen.

Onsdag 30. april var det duket for en skikkelig Honky Tonk-kveld på Arnemoen Gard i Ringebu, da Alabama-fødte JP Harris tok med seg bandet sitt, og stakk innom for å underholde et 20-talls betalende publikummere med sin dønn ærlige, erkeamerikanske, midtvestkøntri.

Fredag 21. februar 2025 var det duket for et etterlengtet gjensyn på den intime, lille scena innerst i stua på Maihaugrestauranten, som ligger på et lite tun inne på friluftsmuseet, ikke langt nedenfor gamle Garmo Stavkirke.

Lørdag 16. november var det duket for nok en konsert på flotte Arnemoen. På programmet denne kvelden stod Bergensbandet Kristi Brud, som i all hovedsk består av tidligere medlemmer av Hjerteslag

Allerede fra første låt hadde Olivia Rodrigo hele arenaen i sin hule hånd. Både hun, bandet og alt av staffasje rundt var profesjonelt til fingerspissene, og selvfølgelig skreddersydd for arena-formatet.

Wow, for en fantastisk avslutning på helga det ble, i selskap med walisiske Novo Amor og et fullsatt Sentrum Scene.

Fredag 19. april var det endelig dags for en ny tur til Ringebu og idylliske Arnemoen Gard. På plakaten stod den svenske artisten Jesper Lindell, sammen med sitt backing-band Brunnsvik Sound - hvis navn er tatt fra Lindells hjemsted utenfor Ludvika i Dalarna.

Allerede 6. januar 2016 fikk vi servert årets beste konsert her oppe på bjerget, da amerikanske Jason Isbell gjestet Sentrum Scene sammen med sitt backingband The 400 Units.

Til jul i 2018 så hadde jeg kjøpt billett til Ry X-konsert på Rockefeller til min gode kompis og søskenbarn Jan Erik, som i mars 2019 fikk ta på seg Estragon-hatten igjen og bli med innover til Tigerstaden, og en konsertopplevelse utenom det vanlige.

Jeg hadde faktisk aldri hørt noe særlig på Erlend Ropstad før jeg til jul i 2018 fikk billett til konsert på Rockefeller i julegave av en god kompis.

Endelig - 18 år etter forrige gang - var Counting Crows tilbake på norsk jord. Jeg var på konserten for 18 år siden, og jeg var så klart til stede da de høsten 2022 kom tilbake til Norge, og spilte en fantastisk konsert på Sentrum Scene i Oslo.

To dager etter konserten med Julien Baker var det klart for nok en konsert for en sulteforet Tandsether etter koronoa-pandemien. Jeg var også tilstede da Bear’s Den spilte sin siste konsert før nedsteningen - på samme sted; Parkteateret i Oslo.

21. april 2022 fartet jeg innover til Oslo for å jobbe to dager på Myrens, der også Den norske filmskolen har lokaler. Oslo-jobbingen var godt timet med at jeg senere samme torsdag kveld hadde billett til konsert med amerikanske Julien Baker på Parkteateret.

Den 22. mars 2022 tok jeg toget innover til Oslo for å se Noah Gundersen live for andre gang. Som sist var det John Dee som var stedet, og denne gangen kom han uten oppvarmer, men hadde med seg en kompis som kompet ham på tangenter.